I natt kom vi hjem etter å ha deltatt på Hovedkurs Sør-Norge med NRH, på Haslemoen i Våler. Det har vært en fantastisk uke! Wilma har jobbet som en helt og vært supergira og motivert hele uken, så det var en fornøyd matmor som kjørte hjemover i går :)
Uken startet imidlertid ikke så bra for oss. Søndag skulle alle trene rundering (vise hvordan man normalt trente) og siden vi ikke har apporteringen på plass enda, måtte vi trene på apportering av løsbitt. Treningen foregikk i skogen. Wilma koblet imidlertid raskt settingen med at hun skulle ut å gå spor, hun var høyt og lavt og dro seg utover i skogen, og slett ikke interessert i å holde noe løsbitt. Vi flyttet derfor treningen inn til standplass, men nei... Da gikk hun å la seg under noen tømmerstokker for å finne skygge. For et førsteinntrykk! Tror instruktørene var rimelig oppgitt over at jeg ikke stilte noen krav til Wilma (les: "alternativ" og "fri barneoppdragelse"), jeg visste imidlertid at hele settingen var for vanskelig og at jeg måtte senke kriteriene.
Aller helst ønsket jeg å legge hele greia på hylla til jeg kom hjem eller trene alene med Wilma om kvelden. Var livredd for å ødelegge d grunnlaget jeg hadde lagt hjemme (at hun endelig synes det er greit å holde fast/plukke opp ulike gjenstander). Men instruktørene utfordret meg litt til å trene apporten sammen med laget. Jeg begynte derfor helt skracth; satte meg på bakken og forventet kun at hun holdt i 1-2 sek i front, og etterhvert utover uken økte jeg antall sek i front og deretter i utg.stilling. Etter noen dager forsøkte jeg å presentere løsbittet mens hun var vei inn i utg.stilling, men det endte med at hun slapp det i det hun satt seg og jeg måtte feile henne ett par ganger... :O Jeg fortsette derfor å jobbe med at hun holdt fast i utg. stilling, men la til kriteriet at hun skulle kikke på meg i tillegg. Og på onsdag pushet instruktøren meg til å strekke strikken litt; jeg fikk han derfor til å holde henne igjen i halsbåndet (og presentere løsbittet og slippe henne i det hun grep det), mens jeg gikk i fra å stilte meg opp i utg.posisjon. Og Wilma tok løsbittet i munnen, travet mot meg og smack inn i utg.stilling med løsbittet fortsatt i munnen og kikket opp på meg! Jubelen stod i taket! :D
Gjennom uken har Wilma og jeg fått mange ukjente sporoppgaver. Den første ukjente oppgaven var sporoppsøk fra bil; her skulle vi finne Martin som var forsvunnet og siste sikre observasjon var en bil som stod parkert litt oppe i veien. Dette var helt nytt for meg som alltid har gått merkede spor og hatt kontroll på hvordan sporene har gått. Jeg forsøkte å forholde meg rolig og la Wilma jobbe; hun var først oppe sjekket ett par plasser før hun plutselig slo innover skogen og gikk intensivt og målrettet innover skogen og fant figuranten. Jeg kom som et stort glis ut igjen av skogen, dette var moro! Og resten av uken fikk vi mange slike ukjente (og delvis kjente) oppgaver, bl.a;
-Sporoppsøk fra bil
-Sporoppsøk fra gjenstand
-Sporoppsøk på ca 3-400 m
-Flere korte sporoppsøk
-Trappespor (5-10 m mellom hver vinkel)
-Kryssende spor på gressbane m/forstyrrelser
-Forfølgelsesspor (4 hunder og førere samtidig som vekslet på å gå først)
Det blir mye å beskrive alle disse sporene, men kort oppsummert; jeg har blitt mye flinkere til å lese Wilma når hun sporer og ikke minst til å stole på hunden! Aner ikke hvor mange ganger jeg har dratt henne av sporet under sporoppsøk (mens hun har vært på spor!) og hun jobbet seg inn på sporet igjen. Jeg skal visstnok være glad for at jeg har en hund som er såpass søksivrig, ikke alle hunder hadde giddet å fortsette å spore etter å ha blitt avbrutt... Alt i alt var det en fantastisk uke hvor både Wilma og jeg har lært og utviklet oss mye. Og jeg er bare sååå gira på å fortsette! :)
