søndag 21. august 2011

Modul III - ID-spor!



I helga var det oppstart av Modul III i ID-spor (http://www.spesialsok.no/). Kurset går over et år (fem helgesamlinger) og avsluttes med en sertifiseringsprøve etter endt kurs.

En stor del av kurset innebærer sporing på harde underlag. Dette er noe Wilma og jeg har slitt med leenge… Wilma er veldig glad i å bruke nesen, men er noe som skjer når sporet går på harde overflater ala asfalt og betong. Her må det tydeligvis tenkes nytt. Er veldig spent på om vi klarer å knekke koden i løpet av kurset!

Det jeg er mest fornøyd med i helga var plattformarbeidet. Både på modul I og II slet jeg VELDIG med Wilmas frykt for metall. Dette medførte at jeg egentlig ikke fikk trent noe særlig plattform på disse kursene, annet enn å forsøke å venne henne til lyden… I helga brukte imidlertid Wilma ei økt for å finne ut at dette ikke var skummelt og så var vi i gang med søk og markering! :)

Gøy å være i gang med målrettet trening med Wilmus igjen. Det tror jeg hun syns også :)

onsdag 26. januar 2011

Anak går Norge på langs!

Wilmas "bestevenninne", malamuten Anak, legger i disse dager ut på en 3 mnd lang skitur. Hun og matfar, Per Gustav, skal gå Norge på langs - fra Lindesnes til Nordkapp. Vi følger turen gjennom deres blogg: http://www.anaktuvuk.blogspot.com/.


Lykke til Per Gustav og Anak!

mandag 30. august 2010

Nrh grunnkurs i Molde

Det er lenge siden det var noen godkjente ekvipasjer og et etablert miljø i Norske redningshunder i Molde. Jeg er faktisk usikker på om det noen gang har vært det? I så fall blir jeg glad hvis noen kan informere meg :) Uansett, i helgen ble første del av grunnkurs (teorien) arrangert i Molde. 10 deltagere fra Molde og Sunnmøre deltok. Jeg har tatt dette tidligere, så jeg var med for å hjelpe til med det praktiske. Alle deltakerne bestod, været var strålende og jeg fikk noen vellykkede treningsøkter mellom slagene, når jeg ikke var opptatt kaffekoking og andre sekretærsysler...

Neste helg er det klart for del to, praktisk del/utmarsj, og deretter blir det en helg med førstehjelp. Forhåpentligvis ser vi starten av et gryende redningshundmiljø i Nordmøre/Romsdal :)

lørdag 14. august 2010

Boxeren som brukshund og tanker om fremtiden...


Tja, hvor skal jeg begynne. I det siste har jeg tenkt mye. Mye av tankene går rundt boxeren som bruks/tjenestehund.

En god boxer skal etter min mening være en real brukshund. Andreas og Julie beskriver dette bra i sin blogg om sine bruksboxere (http://www.bruksboxer.com/): En god boxer er en fabelaktig arbeidshund fordi "de har stor arbeidskapasitet, god fysikk, stor jaktlyst, stor kamplyst, sterkt mot og elsker å leke. Så det er viktig at vi boxereiere kommer oss ut i bruksmiljøet og reklamerer slik at enda fler får øynene opp for boxeren som den bruksrasen den er". Og jeg kunne ikke vært mer enig...

Dessverre er det få som er aktive med sine boxere, dvs. som konkurrerer, er aktive i redningstjeneste ol. Det gjelder også oppdretterne. Det er generelt lite fokus på bruksegenskaper hos boxeroppdrettere i Norge. Mitt inntrykk er at fokus først og fremst er på utstillingsresultater. Mange oppdrettere vil likevel fremheve at boxeren er en brukshund. Og det er den jo, opprinnelig (som så mange andre raser)! Men hvordan kan man vite at hunden man benytter i avl har gode bruksegenskaper, hvis verken den eller kullsøsken er testet mht. dette? Og hvordan kan man vite hva som kreves av en bruks/tjenestehund hvis man ikke er aktiv selv? Når mentalitet (utover det å være en god familiehund) ikke er et avlskriterie, vil dette over tid svekke rasen som brukshund. Og jeg er redd vi er på god vei, dessverre. Jeg har snakket med flere instruktører som sier at "alle boxerne de har hatt på kurs er vært ekstremt vanskelig å belønne, både med lek og godbit". Dette kan selvsagt ha sammenheng med at eierne har vært lite flinke til for eksempel å utvikle en god lek med valpen. Dette kan også vitne om at mange individer bl.a. mangler jakt- og kamplyst, egenskaper som er viktig for å få frem en god brukshund. Dette gjør meg trist. Hva er en boxer uten den herlige mentaliteten som beskrives ovenfor? Det tørr jeg ikke å tenke på…

Nå er nok jeg over gjennomsnittlig interessert i hundetrening. Derfor har jeg et annet fokus på mentalitet enn den gjennomsnittlige hundeeier. De aller fleste hundeeiere (og de som kjøper boxer) ønsker en trivelig familiehund. Og da blir vel avlen deretter… Men, vi har (forhåentligvis) fortsatt mange eksemplar av rasen i Norge som egner seg til bruksarbeid. Jeg håper derfor flere blir aktive med sine boxere slik at flere får opp øynene for rasen som brukshund (dersom bruksegenskaper blir et "krav" fra valpekjøpere vil dette forhåpentligvis endre fokus hos fremtidens oppdrettere). OG jeg håper at oppdrettere blir flinkere til å teste hunder og avkom samt å ha større fokus på mentalitet og brukspotensiale i sin avl.

Godjenta Wilma har mange egenskaper som er et godt utgangspunkt for en fremtidig redningshund. Hun er sosial, har stor søkslyst, arbeider selvstendig og beveger seg lett i terrenget. Jeg er likevel redd hun ikke har den mentaliteten som kreves (og som jeg ønsker) av en redningshund. Med fornuftig trening vil jeg nok kunne få henne gjennom en A-godkjenning i Norske redningshunder. Men vil jeg det? Wilma er veldig ustabil i form og aktivitetsnivå. Dette er delvis knyttet til innbilte svangerskap og hormoner, 3-4 mnd to ganger i året hvor hun er variabel i form og humør. Delvis er det knyttet til vær og varme, dvs. at 15 grader + og sol = varmt og nedsatt aktivitetsnivå. Hadde Wilma vært en mer høytemperert tispe med masse jakt/kamp (altså en hund som gir alt for lek med figurant), hadde hun nok gitt alt til tross for litt varme. Å trene frem en redningshund er tids- og ressurskrevende. Jeg er ikke redd for å bruke verken tid eller ressurser på dette. Men, jeg kan ikke ha en redningshund som ikke fungerer optimalt i 15 grader + ;)

Men vi ligger ikke på latsiden likevel. I vår og sommer har vi stort sett konsentrert oss om bruks. Vi har vært på mange kurs, bl.a. innen spesialsøk, ID-spor, rundering og konkurranselydighet med Maria Hagström. I tillegg går jeg KlikkerTRENERn hos Canis Hundeskole. Her har jeg som mål at vi skal klare avansert nivå, så dette blir nok hovedfokus utover høsten…! I tillegg vil vi fortsatt delta på nrh-treningene fremover. Lillegull skal få nok å bryne seg på :)


Jeg går i disse dager med planer om hund nr 2. Det er ikke mange raser jeg kunne tenke meg utenom boxer. Men jeg er livredd for å ende opp med en hund som er vanskelig å trene eller kanskje til og med utrenbar. Nestemann blir derfor trolig en annen rase. Jeg har ikke bestemt meg 100 %. Uansett hva det blir, kommer jeg nok alltid til å ha boxer. For meg er det ingen andre raser som måler seg med en god boxer!

tirsdag 9. februar 2010

Runderingskurs i april!

Helgen 24-25 april blir det runderingskurs med Morten Egtvedt fra Canis, i Molde! :)

Kurset er åpent for alle som ønsker å lære rundering ved hjelp av klikkermetoden. Det blir teori fredag kveld og praktisk trening lørdag og søndag.

Pris m/hund: ca kr 2500
Pris som observatør: kr 1000

Kurset er allerede fullbooket for deltagere m/hund, men vi har fortsatt noen ledige plasser for observatører.

For spørsmål eller påmelding, ta kontakt på e-post: piagammelsaeter@hotmail.com

søndag 9. august 2009

Hovedkurs Sør-Norge :)

I natt kom vi hjem etter å ha deltatt på Hovedkurs Sør-Norge med NRH, på Haslemoen i Våler. Det har vært en fantastisk uke! Wilma har jobbet som en helt og vært supergira og motivert hele uken, så det var en fornøyd matmor som kjørte hjemover i går :)

Uken startet imidlertid ikke så bra for oss. Søndag skulle alle trene rundering (vise hvordan man normalt trente) og siden vi ikke har apporteringen på plass enda, måtte vi trene på apportering av løsbitt. Treningen foregikk i skogen. Wilma koblet imidlertid raskt settingen med at hun skulle ut å gå spor, hun var høyt og lavt og dro seg utover i skogen, og slett ikke interessert i å holde noe løsbitt. Vi flyttet derfor treningen inn til standplass, men nei... Da gikk hun å la seg under noen tømmerstokker for å finne skygge. For et førsteinntrykk! Tror instruktørene var rimelig oppgitt over at jeg ikke stilte noen krav til Wilma (les: "alternativ" og "fri barneoppdragelse"), jeg visste imidlertid at hele settingen var for vanskelig og at jeg måtte senke kriteriene.

Aller helst ønsket jeg å legge hele greia på hylla til jeg kom hjem eller trene alene med Wilma om kvelden. Var livredd for å ødelegge d grunnlaget jeg hadde lagt hjemme (at hun endelig synes det er greit å holde fast/plukke opp ulike gjenstander). Men instruktørene utfordret meg litt til å trene apporten sammen med laget. Jeg begynte derfor helt skracth; satte meg på bakken og forventet kun at hun holdt i 1-2 sek i front, og etterhvert utover uken økte jeg antall sek i front og deretter i utg.stilling. Etter noen dager forsøkte jeg å presentere løsbittet mens hun var vei inn i utg.stilling, men det endte med at hun slapp det i det hun satt seg og jeg måtte feile henne ett par ganger... :O Jeg fortsette derfor å jobbe med at hun holdt fast i utg. stilling, men la til kriteriet at hun skulle kikke på meg i tillegg. Og på onsdag pushet instruktøren meg til å strekke strikken litt; jeg fikk han derfor til å holde henne igjen i halsbåndet (og presentere løsbittet og slippe henne i det hun grep det), mens jeg gikk i fra å stilte meg opp i utg.posisjon. Og Wilma tok løsbittet i munnen, travet mot meg og smack inn i utg.stilling med løsbittet fortsatt i munnen og kikket opp på meg! Jubelen stod i taket! :D

Gjennom uken har Wilma og jeg fått mange ukjente sporoppgaver. Den første ukjente oppgaven var sporoppsøk fra bil; her skulle vi finne Martin som var forsvunnet og siste sikre observasjon var en bil som stod parkert litt oppe i veien. Dette var helt nytt for meg som alltid har gått merkede spor og hatt kontroll på hvordan sporene har gått. Jeg forsøkte å forholde meg rolig og la Wilma jobbe; hun var først oppe sjekket ett par plasser før hun plutselig slo innover skogen og gikk intensivt og målrettet innover skogen og fant figuranten. Jeg kom som et stort glis ut igjen av skogen, dette var moro! Og resten av uken fikk vi mange slike ukjente (og delvis kjente) oppgaver, bl.a;
-Sporoppsøk fra bil
-Sporoppsøk fra gjenstand
-Sporoppsøk på ca 3-400 m
-Flere korte sporoppsøk
-Trappespor (5-10 m mellom hver vinkel)
-Kryssende spor på gressbane m/forstyrrelser
-Forfølgelsesspor (4 hunder og førere samtidig som vekslet på å gå først)

Det blir mye å beskrive alle disse sporene, men kort oppsummert; jeg har blitt mye flinkere til å lese Wilma når hun sporer og ikke minst til å stole på hunden! Aner ikke hvor mange ganger jeg har dratt henne av sporet under sporoppsøk (mens hun har vært på spor!) og hun jobbet seg inn på sporet igjen. Jeg skal visstnok være glad for at jeg har en hund som er såpass søksivrig, ikke alle hunder hadde giddet å fortsette å spore etter å ha blitt avbrutt... Alt i alt var det en fantastisk uke hvor både Wilma og jeg har lært og utviklet oss mye. Og jeg er bare sååå gira på å fortsette! :)